I 1621 donerte Ingeborg Michelsdatter, hustru til en tidligere Vesterålen-prest, 300 riksdaler kontant til Bergen domkirke. Betingelsen var at kirken skulle sende en halv skjeppe mel årlig av renteinntektene «til de fattige og trengende i Vesteraalens distrikt i Norden». Halvlasten består av 6 tønner på 138.974 liter hver. Melet skulle fordeles «den ene tønne til Sortland Sund, den andre til Langenæs Vær, to tønner til Øxnæs Fjerding og to tønner til Tindens Fjerding». Nylig ble dette endret til 500 kg mel.
Leveransene begynte i 1622. De første årene var tilskuddet trolig lønnsomt, men ettersom prisen på mel steg over tid, oversteg kostnadene langt rentene på kapitalen. Domkirken fikk derfor til slutt en årlig utgiftspost i forbindelse med stiftelsen. Domkirken ønsket i 1842 å avvikle hovedstaden og tilbød Øksnes herre, som den gang fikk melet, å ta 300 riksdaler mot at domkirken i fremtiden ble løst fra sine forpliktelser. Øksnes nektet og tok saken til retten. Med avgjørelsen fra Høyesterett av 15. september 1849 ble domkirken dømt til å videreføre avtalen.
Meedvirkende Per Helge Nylund og Jitse Buitink
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
